Helsefagarbeider utdannelse veien til et trygt og meningsfullt yrke

Å bli helsefagarbeider passer for personer som liker å jobbe med mennesker, ønsker en trygg jobb og vil gjøre en konkret forskjell i hverdagen til andre. Mange lurer likevel på hvordan løpet frem til fagbrev faktisk ser ut i praksis. Hvordan er utdanningen bygget opp, hvilke krav gjelder, og hva må en kunne når eksamen og fagprøve nærmer seg?

En helsefagarbeider utdannelse består av både teori og praksis. Teorien forbereder på skriftlig eksamen, mens praksis gir erfaring som senere vurderes i en praktisk fagprøve. Utdanningen kan tas som voksen, som praksiskandidat eller gjennom den ordinære skolemodellen. Felles for alle veier er at målet er det samme: å oppnå fagbrev og trygg kompetanse innen pleie og omsorg.

Hva innebærer utdanningen til helsefagarbeider?

En helsefagarbeider jobber tett på mennesker som trenger støtte i hverdagen for eksempel eldre, personer med funksjonsnedsettelser, eller pasienter på sykehus. For å håndtere ansvaret i slike jobber må utdanningen dekke både grunnleggende helseforståelse, praktiske ferdigheter og god kommunikasjon.

Teorien i helsefagarbeiderutdanningen bygger i hovedsak på læreplanen for videregående nivå, fordelt på to deler:

– Vg1 helse- og oppvekstfag
– Vg2 helsearbeiderfag

I Vg1 lærer deltakerne om:

– helsefremmende arbeid, som kosthold, fysisk aktivitet, forebygging og grunnleggende hygiene
– kommunikasjon og samhandling, for å kunne møte brukere, pasienter og pårørende på en trygg og respektfull måte
– yrkesliv i helse- og oppvekstfag, med fokus på taushetsplikt, etikk, samarbeid i team og regler i arbeidslivet

I Vg2 helsearbeiderfag går undervisningen dypere inn i:

– grunnleggende sykepleieferdigheter, som observasjon av pasienter, dokumentasjon og enkle prosedyrer
– helsefremmende og forebyggende arbeid i møte med sykdom, funksjonssvikt og rehabilitering
– yrkesutøvelse i ulike tjenester, som hjemmetjeneste, sykehjem, omsorgsbolig og sykehus

Målet er at kandidaten skal kunne møte mennesker med ulike behov på en trygg og faglig forsvarlig måte, og samtidig samarbeide godt med annet helsepersonell.

Utdanningsløp for voksne, praksiskandidater og lærlinger

Veien til fagbrev kan se ulik ut, avhengig av alder, bakgrunn og arbeidserfaring. Tre grupper går ofte igjen: voksne uten formell utdanning, praksiskandidater og lærlinger.

Voksne som ønsker helsefagarbeiderutdanning starter gjerne med teorikurs som dekker programfagene for Vg1 og Vg2. Mange slike tilbud er tilrettelagt for folk som jobber, med undervisning på ettermiddag eller kveld og nettressurser som kan brukes når det passer. På denne måten kan deltakerne bygge opp kunnskap rolig over tid og forberede seg til skriftlig eksamen.

Praksiskandidater er voksne som allerede har minst fem års relevant arbeidserfaring fra helse- og omsorgstjenester. De kan gå opp til teoretisk eksamen uten dokumentert praksis, men for å gjennomføre den praktiske fagprøven må praksisen være godkjent av fylkeskommunen. Fagprøven for praksiskandidater består, som ellers, av en skriftlig teoretisk del og en praktisk del som gjennomføres i en virksomhet og vurderes av sensorer.

Lærlinger følger som regel skoleløpet med Vg1 og Vg2 i videregående skole, før de går ut i lære i bedrift. For dem kreves både bestått eksamen i programfagene og gjennomført læretid før fagbrev. Felles for alle løp er at skriftlig eksamen i teoridelen gjennomføres som privatisteksamen i fylket der kandidaten bor.

Mange lurer også på om det er mulig å ta all teori uten praksis. Svaret er ja. Teorieksamen kan gjennomføres uavhengig av om kandidaten allerede har jobberfaring. Krav til praksis dukker først opp når en ønsker å melde seg opp til den praktiske fagprøven.

Digital undervisning, eksamen og støtteordninger

Flere velger i dag digitale løsninger når de skal ta utdanning ved siden av jobb eller familieliv. Et strukturert nettkurs eller digitalt klasserom gjør det mulig å følge faste undervisningstider, samtidig som en får fleksibilitet til å repetere stoffet når det passer. Mange kurs kombinerer:

– sanntidsundervisning med lærer
– pedagogisk plattform med forelesninger og oppgaver
– støtte til eksamensforberedelser og oversikt over regelverk

En slik kombinasjon gir både rammer og frihet. Deltakerne kan stille spørsmål underveis, få forklaringer på vanskelige tema og bruke opptak og nettressurser for å repetere frem mot eksamen. Dette er spesielt nyttig for voksne som kanskje ikke har sittet i et klasserom på mange år.

Teorien i helsefagarbeiderutdanningen avsluttes med en skriftlig privatisteksamen. Oppmelding skjer elektronisk i fylket der kandidaten bor. Når teorieksamen er bestått, og praksiskravet er oppfylt for dem som trenger det, kan kandidaten melde seg opp til fagprøve. Den praktiske delen gjennomføres som regel på en arbeidsplass, der sensorer vurderer planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og egenvurdering av arbeidet.

Mange lurer også på økonomien rundt utdanningen. Flere helsefagarbeiderkurs er godkjent for lån og stipend gjennom Lånekassen. I tillegg tilbyr enkelte fagforeninger stipendordninger som kan hjelpe med å dekke deler av kursavgiften. For en del voksne gjør slike ordninger det mulig å satse på fagbrev uten å belaste privatøkonomien for hardt.

En strukturert utdanning som kombinerer tydelig faglig innhold, pedagogiske verktøy og god oppfølging, gir et solid grunnlag for å bestå både skriftlig eksamen og fagprøve. For personer som ønsker en trygg, fleksibel og praktisk vei frem mot fagbrev, kan et profesjonelt opplæringstilbud fra Kompetansesenter og bedriftshjelp as være et godt valg. Informasjon om kurs og opplegg finnes på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.